gototopgototop

Brød bidrar til diabetes

Problemet med karbohydrater er at det blir for mye av dem, særlig de raske karbohydratene, det vi si sukker, fruktose, brød, poteter, ris, juice, brus og godteri. De fører til rask stigning av blodsukkeret, høy produksjon av insulin, lagring av fett og kan etter hvert lede til mer alvorlige problemer, som diabetes.

Så og si all ferdigmat inneholder mye karbohydrater. Hyllemeter etter hyllemeter på supermarkedet er fylt med supper, pulverposer, ferdigpizza, kaker, kjeks, boller, brød, mel, sukker, sjokolade osv. Også fruktdisken bugner av fristende søtsaker.

 

Tenk nytt

Alle som har prøvd seg på en lavkarbo-diett har vært nødt til å tenke nytt. Men det er ikke umulig, ferskvarene i fiske- og kjøttdisken har lavt innhold av karbohydrater, og i grønnsakdisken er det mest av de langsomme karbohydratene, som man trygt kan spise hvis man kutter ned på de raske. Smør og fløte er også greit.

For høyt inntak av karbohydrater fører også til at kroppens gener «jobber overtid», slik forskerne ved NTNU har vist. Det fører til betennelsesreaksjoner og immunreaksjoner, som er involvert i sykdommer som for eksempel leddgikt, cøliaki, allergi og visse stoffskiftelidelser.

Brød som sukker

Kroppen oppfatter faktisk de raske karbohydratene (de med høy glykemisk indeks - GI) på samme måte som sukker. Fordøyelsen av disse starter straks de kommer inn i munnen, og nedbrytingen går raskt, slik at kroppen får tilført energi i form av glukose i løpet av minutter.

Blodsukkeret stiger, og bukspyttkjertelen setter igang å produsere insulin for å stabilisere dette. Dermed blir glukosen ført inn i cellene i leveren, musklene og fettvevet. Vi får energi, noen blir hyperaktive, og de fleste er klar for aktivitet.

Lagres som fett

Den glukosen som ikke blir forbrukt til muskelarbeid, hjerneaktivitet og stoffskiftet, blir imidlertid sendt tilbake til leveren, hvor det dannes en viss mengde glykogen som lagres i lever og muskler som energireserve, men hvor glukosen også omdannes til triglyserider og sendes til blodet eller lagres i fettvevet.

Hvis blodsukkeret stiger for mye, så går dette ut over den kognitive ytelsen, det vil si tenkningen. I tillegg reduserer glukosen opptaket av C-vitamin og magnesium, og tapper kroppen for andre vitaminer. Samtidig hemmes immunforsvarets aktivitet, og adrenalinproduksjonen økes, i tillegg til andre uheldige virkninger.

Insulinresistens

Et par timer etter et karbomåltid synker blodsukkeret, og vi blir sultne igjen. Ved nytt inntak av (raske) karbohydrater starter prosessen på nytt. Når kroppen utsettes for stadige økninger i blodsukkeret må den produsere insulin for å kompensere. Dette kan føre til at cellene blir mindre følsomme for insulin, slik at bukspyttkjertelen må produsere enda mer insulin for å kontrollere blodsukkeret.

Også overvekt fører til at insulinproduksjonen øker ved hvert måltid, noe som igjen resulterer i lavere følsomhet for insulin. Til slutt kan cellenes følsomhet for insulin bli så lav at man utvikler insulinresistens, og det er den underliggende årsaken til metabolsk syndrom, som altså kan lede til diabetes, fedme og økt fare for hjerte- og karsykdom.

Fin balanse

Insulinet har en lang rekke virkninger på kroppen. Det setter altså kroppen i «fett-lagrings-modus», men påvirker også metthetssenteret i hjernen, slik at sultfølelsen forsvinner. Likevel er det en fin balanse mellom insulinnivået og blodsukkernivået i forhold til når sultfølelsen setter inn. Dette spørsmålet har forskerne så langt ikke løst.

Endokrinolog Michael Scwartz ved universitetet i Washington mener insulinets hemmende effekt på sultfølelsen på den ene side, og dets funksjon med å lagre fett normalt skulle være i balanse. Men han mener denne mekanismen kan komme ut av balanse hvis hjernecellene mister følsomheten for insulin på samme måte som muskel- og fettceller gjør hvis de får for mye.

Glukosenivået i blodet må uansett ned på et visst nivå, og hvis det kommer så lavt at du blir sulten før insulinet synker til nivået hvor kroppen begynner å brenne sitt eget fett, kan man være inne i en ond sirkel.

 

Kilder:

NTNU, «Genenes favorittmat» www.forskning.no, 2011

Jacobsen m.fl. Sykdomslære 2009

Forfatter og skribent Gary Taube, New York Times, 2002

Professor (Ph.D) Mary Enig og Sally Fallon «The truth about Saturated fat».



Gode råd er gratis

Naturmidler mot sopp

Candida albicans er en sopp som koloniserer vagina og tykktarmen. Den oppstår ofte etter antibiotika-kurer, og jenter som bruker P-piller er også utsatt. Candida er en skummel mikroorganisme som kan være svært vanskelig å bli kvitt hvis den først har «satt seg». Derfor lønner det seg sette igang tiltak så snart den oppdages, og følge opp til den er helt borte.

Det er mange naturmidler som kan brukes, men kanskje olivenbladolje er mest effektiv. Man kan imidlertid også bruke roten av brennesle, både som te og som vaginalt skyllemiddel. Det samme gjelder timian, oregano og rosmarin.

Eva Lydeking-Olsen anbefaler å koke bukkehornsfrø i 20 minutter i en halv liter vann, deretter la ferske timian og salvieblader trekke i vannet og så løse opp 1-2 ss natriumascorbat (får på apotek) i blandingen. Man bør også ha Ipe Roxo (afrikansk urt) i blandingen, men det er det vanskelig å få tak i. Det er viktig å kolonisere tarmen med probiotiske bakterier ( f.eks lactobacillus acidophilus) så snart man har fått bukt med soppinfeksjonen.

 

Gurkemeie er gull verdt

Gurkemeie er et helsebringende krydder som blant annet får leveren til å fungere. Det blir kalt kroppens egen kortison og virker betennelseshemmende. Gurkemeie kan også hjelpe mot leddsmerter, altzheimer, astma, diabetes og kanskje til og med kreft. Den virker også mensturasjonsregulerende. Amerikanske helsemyndigheter har omfavnet denne asiatiske rota etter at massiv forskning har vist dens medisinske virkning.

 

Løvetann er leverrens

Løvetannrot er veldig fint for å avgifte leveren. Ta opp rota, børst den og tørk den. Den skal helst spises rå, men kan også kokes ca 30 minutter til te. Det beste er å la skallet være på, men det går også an å skrelle unge røtter og bruke dem i suppe. Smaken er god, og minner litt om selleri eller persille. Man kan også trekke løvtannblader som te. Mariatistel er et annet godt råd for å rense leveren, og den kjøpes i kapsler på helsekostbutikken.

 

Dagen derpå

Hangover etter en fuktig kveld skyldes at alkohol er vanndrivende og dessuten inneholder en del giftstoffer som kroppen må kvitte seg med. Det er derfor viktig å erstatte væsketapet med vann, helst med litt salt i, siden det hjelper hjernen og kroppen å nyttegjøre seg vannet. Men grapefrukt, tomater og appelsin, eventuelt -juice, inneholder stoffer som bidrar til å gjenopprette væskebalansen og avgifte kroppen. Det er også vist at asparges inneholder stoffer som hjelper mot hangover. Te av timian hjelper også på formen etter en kveld med litt for mye å drikke. Dessuten tapper alkohol kroppen for B-vitaminer (mer enn det som finnes i øl), så B-vitamin-tilskudd er bra, og C-vitamin er alltid en god avgifter.

 

Kokosfett mot virus

Kokosfett (-olje), olivenbladolje og hvitløk er en god kombinasjon som kan bekjempe virus, i tillegg til C- og D-vitamin.

 

Magnesium for søvn

Magnesium er lett beroligende og søvndyssende, og kan med fordel tas som tilskudd om kvelden i stedet for sovemedisin. Magnesium finnes blant annet i mandler, havregryn og banan. Røsslyng-te (av blomstene) og knuste kardemommefrø i varmt vann eller varm melk er også godt når du skal sove.

 

Søk på problem, urt etc.

Oversett

Bestill gavekort

gavekort1
Hjelp kroppen å helbrede seg selv

Human_water-hvitNaturdoktor.no hjelper deg til å ta vare på helsen, og forebygge og bekjempe sykdom ved å styrke immunforsvaret på en naturlig måte. Kroppen har en utrolig evne til å motstå sykdommer og helbrede seg selv når den er i fysiologisk og energimessig balanse. Vi gir deg informasjon om og hjelp til å finne og opprettholde denne balansen.

Les mer: Vår filosofi
Facebook Image

Levende bokmerker

Feedburner
Adminlogin

© Copyright 2010 - 2013 Naturdoktor
Redaktør og innehaver: Kjersti Hemma
Webmaster: Max Baez

Små utdrag av artikler og sitater kan brukes i ikke-kommersielle øyemed med henvisning til Naturdoktor.no.
Kommersielle foretak og media må be om spesiell tillatelse til å bruke innholdet på siden.