gototopgototop

Mettet fett er sunt

Vi har blitt foret med informasjon om at fett er usunt i så lang tid at det så å si har blitt en del av vår ryggmargrefleks. Men sannheten er at fett fra animalske og vegetabilske kilder er byggestener for celle-membraner, viktige hormoner og hormonliknende substanser. Dessuten inneholder de viktige fettløselige vitaminer som A, D, E og K, samt essensielle fettsyrer (Omega 3 og 6).

Koteletten er best med fettrand, og smaker godt med fløtesaus, blomkål og brekkbønner. Hvis du slanker deg, kan du droppe poteten.Koteletten er best med fettrand, og smaker godt med fløtesaus, blomkål og brekkbønner. Hvis du slanker deg, kan du droppe poteten.Særlig er det mettet fett fra animalske kilder som er blitt uthengt som verstingen i vår diett. Men stadig mer forskning tyder på at påstanden om at mettet fett fører til tilstoppede blodårer og hjerteinfarkt er en seiglivet myte, om ikke en regelrett løgn.

«Spis fett, så blir du fet» er et budskap som det er lett å selge, og det kan være grunnen til at denne myten har fått et solid fotfeste. De som har forsøkt å utfordre denne «sannheten» har blitt møtt med latterliggjøring og massiv motstand.

Mett av fett

Fett er en konsentrert energikilde og mettet fett bruker i likhet med protein tid på å absorberes av kroppen, slik at vi føler oss mette lenger. Når fettet passerer ut av magesekke, så utløses dessuten  metthetshormoner (CKK og leptin).

 

Grunnen til at norske eksperter advarer mot inntak av mettet fett, er at de mener at det kan knyttes til høyt kolesterol, tilstopping av blodårer og hjerte- og karsykdommer. Det finnes imidlertid en lang rekke studier som viser at det ikke er noen sammenheng mellom inntak av mettet fett og forekomst av hjerte- og karsykdommer.

 

Nyere forskning viser altså at det ikke er noen sammenheng mellom inntak av mat som inneholder kolesterol og høyt kolesterolnivå i blodet, ei heller noen forbindelse  mellom høyt kolesterol i blodet og hjerte- og karsykdommer.

Blant de mange som utfordrer påstanden om at mettet fett fører til økt risiko for hjerte- og karsykdommer, er kanskje Robert Atkins den mest kjente, men også Fedon Lindberg og andre norske ernæringsspesialister mener høyt inntak av karbohydrater er farligere enn høyt inntak av fett.

En tredel av hver

Og nå viser en ny norsk studie fra NTNU at inntak av for mye karbohydrater setter en rekke gener til å jobbe overtid, og fører til betennelsesreaksjoner i kroppen.

- Ikke bare de genene som sørger for betennelsestilstander i kroppen, som var det vi opprinnelig ville undersøke, men også gener som knyttes til utvikling av hjerte-kar-sykdommer, noen kreftformer, demens, og diabetes 2. Alle de største livsstilsrelaterte sykdommene, sier professor Berit Johansen ved NTNU til www.forskning.no.

Forskerne ved NTNU mener genene foretrekker mat som består av en tredel hver av karbohydrater, fett og protein. De gjør seg ikke til talspersoner for lavkarbo-dietten, men mener likevel den er sunnere enn myndighetenes anbefalinger på 50-60 prosent karbohydrater, opp til 30 prosent protein og 20 prosent fett.

Dogma for fall

Den amerikanske Science-skribenten Gary Tubes er blant dem som lenge har tatt til orde for at mettet fett er sunt og at «low-fat-is-good-health» er et dogma som står for fall, og refererer forskning som gir solid belegg for sitt syn.

Direktør Walter Willett ved ernæringsavdelingen ved Harvard har vært talsperson for en studie som omfatter 300.000 personer. Han sier dataene fra studien klart tilbakeviser at lite fett er bra for helsen, og mener at forestillingen om at alt fett er usunt tvert imot kan ha bidratt til fedme-epidemien i USA.

Les også: Slik oppsto fett-myten

Fett ned – fedme opp

Forestillingen om at lite fett er bra for helsen fikk for alvor fotfeste på 80-tallet, og siden den tid har fedme-epidemien og forekomsten av type 2 diabetes nærmest eksplodert.

I dag skyldes 40 prosent av dødsfallene i USA hjerte- og karsykdom, og Norge følger etter. Samtidig har inntaket av animalsk fett gått radikalt ned, og forbruket av smør er redusert til omkring en fjerdedel. Forbruket av vegetabilske oljer, raffinerte oljer og margarin er imidlertid mangedoblet, og det samme er inntaket av sukker og foredlede matvarer.

 Les også: De viktige fettsyrene

 Lav-karbo bølgen

Mange norske eksperter er fortsatt skeptiske til mettet fett, og flere ernæringseksperter og leger har advart mot dette i artikler om lavkarbo-bølgen, blant annet i Dagbladet de siste to månedene (august og september 2011).

I de siste ti-årene er det imidlertid blitt forsket mye på hormonene. Blant annet er det bevist hvordan raske karbohydrater påvirker blodsukkeret og frigivelsen av insulin. Når man spiser karbohydrater i form av sukker, hvitt mel, poteter og hvit ris, så stiger blodsukkeret raskt. For å motvirke dette frigir bukspyttkjertelen insulin, som sørger for å få blodsukkeret ned ved at glukosen blir opptatt i cellene for energiproduksjon.

Les også: Brød bidrar til diabetes

Sukker blir fett

Hvis energien ikke trengs i øyeblikket, så blir den overflødige glukosen omdannet til triglyserider (VLDL) i leveren og sendt ut igjen i blodet hvor det transporteres til fettcellene for lagring.

Allerede på slutten av 60-tallet viste endokrinologist Gerry Reaven ved Stanford Universitet at for mange mennesker vil inntak av lite fett og mye karbohydrater føre til at nivået av triglyserider går opp, mens nivået av HDL-kolesterol går ned, noe som kan bidra til metabolsk syndrom.

Metabolsk syndrom er en anerkjent diagnose i Norge i dag, og uttrykker seg som forhøyet blodtrykk, bukfett (abdominal fedme), forhøyet fastende blodsukker (glukose), lavt HDL og høye fastende triglyserider. Metabolsk syndrom regnes som et forstadium til Diabetes 2 og gir økt fare for hjerte- og karsykdommer.

Les også: Kolesterol er ikke farlig

Kick-start på slanking

En annen grunn til at den rådende ekspertisen er skeptiske til høyt inntak av fett og lavt inntak av karbohydrater, er at det kan føre til såkalt ketose. Ketose oppstår når kroppen i mangel av glukose begynner å forbrenne kroppsfett til energi og leveren produserer ketoner som hjernen bruker til energi.

Robert Atkins mente ketose var en utmerket metode til å sette fart på en slankekur, men norske ernæringsfysiologer sidestiller ketose med ketoacidose, en farlig tilstand som kan oppstå hos diabetikere.

Moderate former for ketose er imidlertid en naturlig tilstand ved sult, og ifølge NIH-forsker og medisiner Richard Veech er det naturens mottiltak mot menneskers genetiske tendens til å legge på seg.

Veech framholder at på samme måte som evolusjonen har utstyrt mennesket med evnen til å legge på seg i tider med overflod med mat, har den utviklet ketose som et tiltak for effektivt å forbrenne sitt eget fett i tider med mangel på mat. Han har vist at både hjernen og hjertet arbeider 25 prosent mer effektivt på ketonlegemer enn på glukose.

Inntak av mye protein og tilstanden ketose belaster imidlertid nyrene fordi surhetsgraden i kroppen blir for høy, slik at NTNU-forskernes konklusjon om likelig fordeling mellom inntak av fett, karboydrater og protein sannsynligvis er det sunneste på lang sikt.

Kilder:

NTNU, «Genenes favorittmat» www.forskning.no, 2011

Jacobsen m.fl. Sykdomslære 2009

Forfatter og skribent Gary Taube, New York Times, 2002

Professor (Ph.D) Mary Enig og Sally Fallon «The truth about Saturated fat».

Lege og forsker Malcolm Kendrick, 2008: «Det store kolesterolbedraget».



Gode råd er gratis

Naturmidler mot sopp

Candida albicans er en sopp som koloniserer vagina og tykktarmen. Den oppstår ofte etter antibiotika-kurer, og jenter som bruker P-piller er også utsatt. Candida er en skummel mikroorganisme som kan være svært vanskelig å bli kvitt hvis den først har «satt seg». Derfor lønner det seg sette igang tiltak så snart den oppdages, og følge opp til den er helt borte.

Det er mange naturmidler som kan brukes, men kanskje olivenbladolje er mest effektiv. Man kan imidlertid også bruke roten av brennesle, både som te og som vaginalt skyllemiddel. Det samme gjelder timian, oregano og rosmarin.

Eva Lydeking-Olsen anbefaler å koke bukkehornsfrø i 20 minutter i en halv liter vann, deretter la ferske timian og salvieblader trekke i vannet og så løse opp 1-2 ss natriumascorbat (får på apotek) i blandingen. Man bør også ha Ipe Roxo (afrikansk urt) i blandingen, men det er det vanskelig å få tak i. Det er viktig å kolonisere tarmen med probiotiske bakterier ( f.eks lactobacillus acidophilus) så snart man har fått bukt med soppinfeksjonen.

 

Gurkemeie er gull verdt

Gurkemeie er et helsebringende krydder som blant annet får leveren til å fungere. Det blir kalt kroppens egen kortison og virker betennelseshemmende. Gurkemeie kan også hjelpe mot leddsmerter, altzheimer, astma, diabetes og kanskje til og med kreft. Den virker også mensturasjonsregulerende. Amerikanske helsemyndigheter har omfavnet denne asiatiske rota etter at massiv forskning har vist dens medisinske virkning.

 

Løvetann er leverrens

Løvetannrot er veldig fint for å avgifte leveren. Ta opp rota, børst den og tørk den. Den skal helst spises rå, men kan også kokes ca 30 minutter til te. Det beste er å la skallet være på, men det går også an å skrelle unge røtter og bruke dem i suppe. Smaken er god, og minner litt om selleri eller persille. Man kan også trekke løvtannblader som te. Mariatistel er et annet godt råd for å rense leveren, og den kjøpes i kapsler på helsekostbutikken.

 

Dagen derpå

Hangover etter en fuktig kveld skyldes at alkohol er vanndrivende og dessuten inneholder en del giftstoffer som kroppen må kvitte seg med. Det er derfor viktig å erstatte væsketapet med vann, helst med litt salt i, siden det hjelper hjernen og kroppen å nyttegjøre seg vannet. Men grapefrukt, tomater og appelsin, eventuelt -juice, inneholder stoffer som bidrar til å gjenopprette væskebalansen og avgifte kroppen. Det er også vist at asparges inneholder stoffer som hjelper mot hangover. Te av timian hjelper også på formen etter en kveld med litt for mye å drikke. Dessuten tapper alkohol kroppen for B-vitaminer (mer enn det som finnes i øl), så B-vitamin-tilskudd er bra, og C-vitamin er alltid en god avgifter.

 

Kokosfett mot virus

Kokosfett (-olje), olivenbladolje og hvitløk er en god kombinasjon som kan bekjempe virus, i tillegg til C- og D-vitamin.

 

Magnesium for søvn

Magnesium er lett beroligende og søvndyssende, og kan med fordel tas som tilskudd om kvelden i stedet for sovemedisin. Magnesium finnes blant annet i mandler, havregryn og banan. Røsslyng-te (av blomstene) og knuste kardemommefrø i varmt vann eller varm melk er også godt når du skal sove.

 

Søk på problem, urt etc.

Oversett

Bestill gavekort

gavekort1
Hjelp kroppen å helbrede seg selv

Human_water-hvitNaturdoktor.no hjelper deg til å ta vare på helsen, og forebygge og bekjempe sykdom ved å styrke immunforsvaret på en naturlig måte. Kroppen har en utrolig evne til å motstå sykdommer og helbrede seg selv når den er i fysiologisk og energimessig balanse. Vi gir deg informasjon om og hjelp til å finne og opprettholde denne balansen.

Les mer: Vår filosofi
Facebook Image

Levende bokmerker

Feedburner
Adminlogin

© Copyright 2010 - 2013 Naturdoktor
Redaktør og innehaver: Kjersti Hemma
Webmaster: Max Baez

Små utdrag av artikler og sitater kan brukes i ikke-kommersielle øyemed med henvisning til Naturdoktor.no.
Kommersielle foretak og media må be om spesiell tillatelse til å bruke innholdet på siden.