gototopgototop

Slik oppsto fett-myten

Grunnlaget for forestillingen om at lite fett er bra for helsen ble lagt på 40- og 50-tallet, av blant andre fysiker Angel Keys ved universitetet i Minnesota og Nathan Pritkin. Pritikn anbefalte å eliminere sukker, hvitt mel og foredlet mat fra dietten, men det var hans anbefaling av fettreduksjon som fikk mest oppmerksomhet.

I 1948 startet også den såkalte Framingham-studien, som omfattet 6000 individer i Framingham i Massachusetts, og som fortsatt pågår. Denne studien er ofte blitt framholdt som bevis på at fett er skadelig for helsen, men lederen av studien har siden innrømmet at jo mer fett, kolesterol og kalorier deltakerne spiste, jo lavere var kolesterolnivået i blodserum.

Studien viste at de som var overvektige og hadde unormalt høyt kolesterol i blodet hadde litt større risiko for framtidig hjertelidelse, men også at vektøkning og kolesterolnivå hadde en omvendt korrelasjon med inntak av fett og kolesterol.

I 1984 anbefalte National Institute for Health (NIH) offisielt at alle amerikanere over to år skulle spise mindre fett. Senere brukte de mange millioner dollar på studier som skulle bevise at inntak av fett kunne føre til hjertesykdommer, men uten å lykkes.

Én studie viste imidlertid at inntak av kolesterolsenkende medisiner kunne forebygge hjertesykdommer. NIH konkluderte deretter med at hvis kolesterol-reduserende medisiner kunne forebygge hjerteinfarkt, så kunne en kost bestående av lite fett og kolesterol gjøre det samme. De ble imidlertid kritisert av mange forskere for denne uvitenskapelige antagelsen.

Etter hvert førte kritikken til at NIH forlot doktrinen om at lite fett er bra, men da hadde mat-industrien allerede hevet seg på bølgen. De hadde begynt å produsere lavfett-produkter i store mengder, og fjernet fett fra kjeks, chips og yoghurt. Men siden fett smaker godt, måtte det erstattes av noe like smakfullt, og det ble sukker og fruktose.

Mat-industrien produserte også en rekke fett-erstatninger, og forsatte å bygge opp under myten om at fett er usunt, blant annet ved hjelp av annonsering. Denne utviklingen har grepet mer og mer om seg, ikke minst til matvaregigantenes fortjeneste, siden stivelse, foredlede karbohydrater og ferdigmat full av karbohydrater er billigst å produsere og kan selges til høyest profitt.

 

Internasjonalt er det nå stadig flere eksperter som hevder at mettet fett slett ikke er skadelig, og også i Norge har lavkarbo-kost bredt om seg. Men Norske leger og kostholdseksperter ser ut til å henge igjen i forestillingen om at mettet fett kan føre til hjerteinfarkt, til tross for alle vitenskaplige studier som viser det motsatte.

 



Gode råd er gratis

Naturmidler mot sopp

Candida albicans er en sopp som koloniserer vagina og tykktarmen. Den oppstår ofte etter antibiotika-kurer, og jenter som bruker P-piller er også utsatt. Candida er en skummel mikroorganisme som kan være svært vanskelig å bli kvitt hvis den først har «satt seg». Derfor lønner det seg sette igang tiltak så snart den oppdages, og følge opp til den er helt borte.

Det er mange naturmidler som kan brukes, men kanskje olivenbladolje er mest effektiv. Man kan imidlertid også bruke roten av brennesle, både som te og som vaginalt skyllemiddel. Det samme gjelder timian, oregano og rosmarin.

Eva Lydeking-Olsen anbefaler å koke bukkehornsfrø i 20 minutter i en halv liter vann, deretter la ferske timian og salvieblader trekke i vannet og så løse opp 1-2 ss natriumascorbat (får på apotek) i blandingen. Man bør også ha Ipe Roxo (afrikansk urt) i blandingen, men det er det vanskelig å få tak i. Det er viktig å kolonisere tarmen med probiotiske bakterier ( f.eks lactobacillus acidophilus) så snart man har fått bukt med soppinfeksjonen.

 

Gurkemeie er gull verdt

Gurkemeie er et helsebringende krydder som blant annet får leveren til å fungere. Det blir kalt kroppens egen kortison og virker betennelseshemmende. Gurkemeie kan også hjelpe mot leddsmerter, altzheimer, astma, diabetes og kanskje til og med kreft. Den virker også mensturasjonsregulerende. Amerikanske helsemyndigheter har omfavnet denne asiatiske rota etter at massiv forskning har vist dens medisinske virkning.

 

Løvetann er leverrens

Løvetannrot er veldig fint for å avgifte leveren. Ta opp rota, børst den og tørk den. Den skal helst spises rå, men kan også kokes ca 30 minutter til te. Det beste er å la skallet være på, men det går også an å skrelle unge røtter og bruke dem i suppe. Smaken er god, og minner litt om selleri eller persille. Man kan også trekke løvtannblader som te. Mariatistel er et annet godt råd for å rense leveren, og den kjøpes i kapsler på helsekostbutikken.

 

Dagen derpå

Hangover etter en fuktig kveld skyldes at alkohol er vanndrivende og dessuten inneholder en del giftstoffer som kroppen må kvitte seg med. Det er derfor viktig å erstatte væsketapet med vann, helst med litt salt i, siden det hjelper hjernen og kroppen å nyttegjøre seg vannet. Men grapefrukt, tomater og appelsin, eventuelt -juice, inneholder stoffer som bidrar til å gjenopprette væskebalansen og avgifte kroppen. Det er også vist at asparges inneholder stoffer som hjelper mot hangover. Te av timian hjelper også på formen etter en kveld med litt for mye å drikke. Dessuten tapper alkohol kroppen for B-vitaminer (mer enn det som finnes i øl), så B-vitamin-tilskudd er bra, og C-vitamin er alltid en god avgifter.

 

Kokosfett mot virus

Kokosfett (-olje), olivenbladolje og hvitløk er en god kombinasjon som kan bekjempe virus, i tillegg til C- og D-vitamin.

 

Magnesium for søvn

Magnesium er lett beroligende og søvndyssende, og kan med fordel tas som tilskudd om kvelden i stedet for sovemedisin. Magnesium finnes blant annet i mandler, havregryn og banan. Røsslyng-te (av blomstene) og knuste kardemommefrø i varmt vann eller varm melk er også godt når du skal sove.

 

Søk på problem, urt etc.

Oversett

Bestill gavekort

gavekort1
Hjelp kroppen å helbrede seg selv

Human_water-hvitNaturdoktor.no hjelper deg til å ta vare på helsen, og forebygge og bekjempe sykdom ved å styrke immunforsvaret på en naturlig måte. Kroppen har en utrolig evne til å motstå sykdommer og helbrede seg selv når den er i fysiologisk og energimessig balanse. Vi gir deg informasjon om og hjelp til å finne og opprettholde denne balansen.

Les mer: Vår filosofi
Facebook Image

Levende bokmerker

Feedburner
Adminlogin

© Copyright 2010 - 2013 Naturdoktor
Redaktør og innehaver: Kjersti Hemma
Webmaster: Max Baez

Små utdrag av artikler og sitater kan brukes i ikke-kommersielle øyemed med henvisning til Naturdoktor.no.
Kommersielle foretak og media må be om spesiell tillatelse til å bruke innholdet på siden.